Vellykket høstmøte

Ei helg vi seint vil glemme!

54 medlemmer av Norsk Dystoniforening sitter igjen mette av inntrykk etter et høstmøte med tettpakket program i Innlandet, fylt av høydepunkter, denne helga.

Høstmøtet gikk av stabelen ved Wood Hotell i Brumunddal. Styret var på plass fredag 26. september for å starte forberedelsene og diskutere styresaker. Samme dag begynte også flere av de påmeldte å ankomme, slik at mange av oss fikk til sammen to-tre dager med hyggelig samvær.

Stemninga var upåklagelig, og det spektakulære Wood Hotell på bredden av Mjøsa ga en fin ramme rundt arrangementet. Servicen og maten ved hotellet sto til toppkarakter.

Foredrag

Lørdag fikk vi stifte bekjentskap med Atle Haglund. 61-åringen fra Sundvolden fikk knust begge beina i en trafikkulykke som åtte-åring. Beina måtte amputeres. En skjebne som kanskje ville tatt motet fra de fleste.

Sittende i en rullestol foran forsamlinga fortalte Atle hvordan han har taklet livet etterpå. For han var det ikke snakk om å sette seg ned og gruble. På Sunnaas sykehus kom han i kontakt med noen som drev og trente. Det ga han inspirasjon til å satse på kjelkehockey og ispigging.

For å gjøre en lang historie kort; i dag kan Atle se tilbake på deltakelse i syv Paralympics og flere VM og EM. Han har vunnet fire gull og har fortsatt verdensrekorden i ispigging på 1500 meter fra Paralympics på Lillehammer i 1994.

Hjelper ikke å synes synd i seg sjøl

I tillegg til sporten holder han på med inspirasjonsforedrag. Atles budskap var at, om noe skjer deg, som med han, så synes ingen synd i deg.

– Det er bare du sjøl som synes synd i deg, og det hjelper ikke det heller.

– Verden blir aldri universelt utforma. Livet kan være rosenrødt, men plutselig skjer det et eller annet som gjør at livet endrer seg. Vi må lære oss å tilpasse oss det som er rundt oss.

Han viste et bilde på lerretet — av seg sjøl liggende nede på hockeybanen etter å ha blitt taklet av en motspiller.

– Etter ei takling…, — skal jeg bare ligge der eller skal jeg reise meg opp igjen og gå på med ny frisk, spurte Atle metaforisk.

Ett ord som er viktig

Han sa at han aldri har tatt seg sjøl høytidelig,  og at han aldri har følt bitterhet. For han er det ett ord i livet som er det viktigste for å ha det bra og komme seg videre; det er ordet «aksept».

– Det er et ord du alltid må utnytte. Du må akseptere, formante Atle.

Humor og ikke minst galgenhumor var framtredende i hans fortelling. For oss som lider av kronisk dystoni, fikk foredraget oss til å både le og gi grobunn til ettertanke.

Viktig lærdom

NDF-leder Johan Arnfinn Warvik mente det Atle sa om spesielt aksept var en viktig lærdom å ta med seg.

– For sjøl om vi har dystoni, så er vi ikke dystoni. Vi må akseptere oss sjøl og ordne oss et godt liv ut fra den ballasten vi har, sa Johan Arnfinn som ellers syntes Atle i tillegg hadde mange andre gode momenter. Foredragsholderen fikk overrakt en velfortjent bukett med blomster som takk.

Utflukter

Etter en velsmakende lunsj bestående av ovnsbakt laks etterfulgt av pannacotta og kaffe, var det duket for utflukter. Her delte deltakerne seg i to grupper.

Flesteparten valgte å bli med buss til Gjøvik en halv times kjøretur unna for å oppleve mat- og akevittfestivalen som pågikk i byen i samme helg. De andre ble med maxi-taxien til Prøysenstua.

Begge deler ble en innertier. Gruppa som dro til mat- og akevittfestivalen syntes det var fantastisk å få oppleve det yrende folkelivet inne i Gjøvik, hvor lokal og internasjonal matkultur sto i fokus, samt ikke å forglemme akevitten (Gjøvik er Norges akevitthovedstad).

De andre hadde en like fin tur til Prøysenstua, og syntes det var spennende å lære mer om forfatteren og sangkunstneren Alf Prøysens liv og virke.

Underholdning

Vel tilbake ved hotellet var det dekket på til festmiddag med en tre-retters hvor hjort var hovedretten. Etter desserten underholdt Langesund-trubaduren og revymannen Henrik Vasseng med en tekst han hadde skrevet for anledninga og hvor han filosoferte over temaet «Den riktige sia ta Mjøsa?». Innimellom krydret han med å framføre små strofer av kjente, passende sangtekster med rot i mjøstraktene.

«Fant jeg ut av dette? Hva er feil og hva er rette sia ta Mjøsa? Jeg tror ikke det er forskjell på folk og fe selv om man bor på den ene og andre sia…», konkluderte Henrik.

Men han hadde mer på repertoaret. Til slutt vartet han opp med å synge smakebiter av «Vem kan segla föruten vind», «Lys og varme», «Kjærlighetsvisa», «En solskinnsdag» og «Har du fyr». Det var en fin avrunding på en begivenhetsrik dag.

I dystonisammenheng er Henrik leder av det nystiftede lokallaget i Vestfold og Telemark.

Med en lokal quiz fikk vi også testet våre kunnskaper om distriktet vi befant oss i.

Tekst og foto: Vidar Bjørkli