BOTOX eller XEOMIN

Norsk Dystoniforening har mottatt mange henvendelser om forskjellen på Botox og Xeomin.

Her gir nevrolog Tzoulis v/Haukeland Universitetsykehus en forklaring.

Botox eller Xeomin

Foreningen har over tid mottatt mange henvendelser fra våre medlemmer om forskjellen på Botox og Xeomin. Noe har gått på om det er forskjell på virkemåte, effekt og hva som er grunnen til at det brukes forskjellig.

For å få en best mulig forklaring har nevrologTzoulis ved Haukeland Universitetsykehus på oppfordring laget en artikkel som kan gi en orientering om produktene sett fra en behandlers synspunkt. Les artikkelen og vi håper at dette kan være til hjelp for å forstå.

Botulinumtoksin er et biologisk nervetoksin, produsert av en type bakterie som er overalt rundt oss, og den finnes vanligvis i jord. Man har kjent til denne giften i over 100 år. Alan Scott fikk ideen til å prøve botulinumtoksin som muskelavslappende stoff på 1970-tallet. Han prøvde det først på skjeling (strabisme) og etter hvert også på blepharospasme (ufrivillig lukking av øyelokk) med meget gode resultater.

Han utviklet så et legemiddel som han kalte «Occulinum®». Senere solgte han dette til det Amerikanske firmaet Allergan, som videreutviklet produktet og solgte det under navnet Botox®. Det kom på markedet i 1989. I starten var dette et mindre rent produkt, og man så behov for å være forsiktig både med dose og injeksjonsintervall (tiden mellom injeksjonene) da det viste seg at noen pasienter utviklet immunitet og medikamentet sluttet å ha effekt hos disse. Etterhvert ble produktet betydelig renere og mer raffinert så færre pasienter ble resistente mot behandlingen. Dette produktet ble til det moderne Botox® som brukes i dag.

Et Tysk firma som heter Merz kjøpte i 1999 en bakteriestamme som er lik den Allergan brukte, og startet utviklingen av Xeomin®. Man ønsket å lage et enda renere botulinumtoksin, som kun inneholder den aktive delen som virker lammende på muskelen og ingen av de inaktive delene som ikke har en rolle i pasientbehandlingen. Målet med dette var å ytterligere minske risikoen for komplikasjoner. Ved bruk av moderne produksjonsmetoder klarte man å lage et rent nevrotoksin. I 2005 kom Xeomin på markedet i Tyskland, og over 2 millioner pasienter har blitt behandlet med Xeomin®, hvorav ingen har utviklet behandlingsresistens. Takket være dette, har man i enkelte land fått godkjent kortere injeksjonsintervall (så kort som 6 uker) og høyere doser.

I Bergen brukte vi tidligere hovedsakelig Botox siden det var det som var tilgjengelig og det vi var mest vant til. Vi brukte også et tredje botulinumtoksin som heter Dysport®. Det brukes svært lite i Norge. Da Xeomin® kom på markedet i Norge i 2007, byttet vi gradvis over til Xeomin® da tilgjengelige studier antydet at et renere toksin ville gi mindre risiko for immunitet og behandlingsresistens. Vi har siden 2007 behandlet over 400-500 pasienter årlig med Xeomin for en rekke ulike indikasjoner som blefarospasme, dystoni i nakken og ekstremitetene, skjelving, andre ufrivillige bevegelser. Vår 10-år lange erfaring er at Xeomin® er et meget trygt og effektivt medikament som gir optimal behandlingseffekt ved de ovennevnte tilstandene. Videre har vi ikke hatt tilfeller av behandlingsresistens grunnet immunitet. De aller fleste pasientene som fikk bytte fra Botox® til Xeomin® var svært godt fornøyde. Dette har man også bekreftet i store kliniske studier der man så at Botox® og Xeomin® virker på samme måte, i lik dose, og like lenge.

Til tross for dette, har noen få individer ved vår klinikk (generelt mindre enn 1 %) opplevd en svakere effekt etter at de byttet fra Botox® til Xeomin®. Årsaken til dette kjenner vi ikke, men det finnes to muligheter:

1) Tilfeldighet og placebo effekt. For oss mennesker er det slik at når vi får et nytt medikament,

så kjenner vi ekstra godt etter hva som skjer med kroppen vår og om noe er annerledes enn før. Det er en naturlig reaksjon som evolusjon har gitt oss, for at vi skal være ekstra oppmerksomme for alt som er nytt og dermed «ukjent». Derfor er det mulig at noen personer blir mer oppmerksomme på sine plager etter at de har fått en ny behandling. Dessuten, varierer ofte effekten av injeksjonsbehandlingen fra sesjon til sesjon. Når man blir ekstra oppmerksom,vil noen, statistisk sett oppleve en bedre effekt, mens andre vil oppleve en dårligere effekt. Om man blir byttet fra Botox til Xeomin, som er det dystoniforeningen har fått spørsmål om, så er det naturlig at man som pasient vil kjenne ekstra etter og kanskje være litt skeptisk. For å kunne si noe om effekt av legemiddelet, så må man få flere behandlinger. For de aller fleste så vil det ikke være noen forskjell på effekten av produktene.

2) Personspesifikke responser. Selv om det aktive stoffet er likt i Botox og Xeomin, er det ulike

tilleggsstoffer i de to preparatene. Vi har ingen bevis på at disse kan påvirke medikamenteffekten, men i terori er det mulig at hos noen få vil effekten påvirkes av disse tillggsstoffene. Det betyr at for noen få (mindre enn 1 av 100 av oss) kan en lik dose Botox® eller Xeomin® ha noe forskjellig effekt. Det betyr imidlertid ikke at et preparat er bedre enn det andre. Blant disse få personene, vil noen oppleve bedre effekt av Xeomin® og andre av Botox®. I vår klinikk har vi også erfart det motsatte, dvs at pasienter som ble byttet fra Xeomin® til Botox® følte at de hadde dårligere effekt.

Mitt råd er å diskutere dystonien din med legen din, eventuelt laste ned og bruke appen My Dystonia, prøve å finne en fysioterapeut som kan være behjelpelig med å lage et treningsprogram tilpasset din dystoni, og ikke minst kjenne etter og ta hensyn til hva som forverrer eller bedrer dystonien. Det er viktig å leve livet så godt og normalt som mulig, men samtidig tilpasse tilværelsen for å minske de plagene som dystonien medfører.

Oktober 2018