Prosjektperiodens siste kurs – faglig kunnskap i Nordens Paris
Det aller siste kurset i prosjektperioden fysioterapi ved dystoni, ble arrangert i Tromsø, Nordens Paris 29-30. august.
Skrevet av leder i NDF, Anniken Hansen
Forventing:
Bidragsyterene i trinn 2 i Tromsø var spente og forventningsfulle før det siste kurset. I løpet det treårige prosjektet har vi endret og tilpasset programmet etter ønsker fra deltakerne. Vi har spisset innholdet og lagt til flere temaer. Vi har utviklet noe som i utgangspunktet var bra, til å bli enda bedre. Jo lengre ut i prosjektperioden vi har kommet, jo mer erfarne og tydelige har vi bidragsytere blitt.
«Hands on» praksis:
Deltakerne har gjennom hele prosjektperioden fått i oppgave å undersøke og behandle pasienter med dystoni mellom trinn 1 og trinn 2. Jeg er både ydmyk og stolt over den utviklingen deltakerne har vist. De har vært sultne på ny kunnskap, og tatt utfordringene. Og utfordringer har det vært! Vi bor i et langstrakt land og tilgangen på pasienter er varierende i store byer kontra små tettsteder. Deltakerne i Tromsø var svært godt forberedt til trinn 2. De aller fleste hadde tilegnet seg god erfaring og imponerte med sine presentasjoner!
Temaene i kursrekken har vært:
- Sykdomsbeskrivelse av dystoni
- Hvordan skille dystoni fra andre bevegelsesforstyrrelser
- Medisinsk behandling
- Hjernens plastisitet ved dystoni
- Muskeltonus ved dystoni
- Hvordan optimalisere medisinsk behandling og hva skal vi med scoringsskjemaer?
- Behandlingsstrategier og kontraindikasjoner
- Pasientdemonstrasjoner og kasuistikker fra egen arbeidspraksis
- Viktigheten av funksjonsundersøkelse, – hva ser vi etter
- Viktigheten av behandling – hva vil vi oppnå
- Å leve med en bevegelsesforstyrrelse – hvordan kan vi som fysioterapeuter bidra?
Å avslutte det aller siste kurset i prosjektperioden, var utvilsomt en blanding av glede, stolthet og lettelse for oss bidragsytere, men også litt vedmodighet. Det føles som et slags tomrom når det man har jobbet så intens med gjennom flere år, er gjennomført og avsluttet. Det er som å avslutte et betydningsfullt kapittel, – en livsfase og sette et endelig punktum.
Takk til alle kursdeltakere, pasienter, bidragsytere og ExtraStiftelsen! Dere har alle bidratt til at kursrekken har blitt en suksess!