Dystoni blant musikere

Profesjonelle musikere er utsatt for en rekke spesifikke yrkesskader. En lidelse som musikere er utsatt for er oppgave-spesifikk fokal dystoni.

Kilde: Dystonia Medical Research Foudation, oversatt av Anniken Hagen

Hånd dystoni og dystoni som påvirker munn, kinn, kjeve og tunge, er typer dystoni som oftest er diagnostisert hos musikere. Å spille instrumentet utløser muskelkramper. Krampene er vanligvis ikke til stede når vedkommende er i ro.

Symptomer
Musikere kan oppfatte de tidlige symptomer på dystoni som følge av feil teknikk eller mangel på tilstrekkelig oppvarming og forberedelse. Derfor er det mange musikere som intensiverer øvingen og derfor ikke søker medisinsk hjelp før tilstanden er ganske uttalt.

De første symptomene på dystoni er kramper og feilstillinger som reduserer evnen til å utføre spillingen på instrumentet. Feilstillingene og muskelkrampene kan oppstå i tekniske partier som tidligere ikke har vært problematisk. Symptomene kan bli vedvarende under spillingen.

Vanligvis blir symptomene og utfordringene forverret i løpet av tre til seks måneder. Det er vanligvis ingen smerter forbundet med oppgave spesifikk dystoni blant musikere.

Pianister påvirkes vanligvis i høyre hånd, og spasmer kan medføre at fingrene trekker seg sammen og krøller seg når musikeren forsøker å spille. Strykere er vanligvis påvirket i venstre hånd. Hos gitarister og slagverkere oppstår dystonien ofte i begge hender. Treblåsere kan utvikle dystoni i muskulaturen rundt munnen og kinnene, samt hender. Messingblåsere er vanligvis plaget i hjørnene av munnen og kjeven.

Dystoni blant musikere sprer seg ikke til andre aktiviteter enn selve spillingen av instrumentet. Behandlinger variere avhengig av den del av kroppen som er berørt, men inneholder vanligvis å forandre måten instrumentet spilles på. Medikamenter og botuliniumtoxin injeksjoner kan også være hensiktsmessig.