Hva er dystoni?

Kilde: «Dystoni en bevegelsesforstyrrelse» utgitt av Norsk Dystoniforening 2009, Medisinsk kvalitetssikret av Dr. Prof. Emilia Kerty.

Dystoni kan ramme muskler lokalt i ett kroppsområde, som for eksempel muskler rundt øynene, i halsen og nakken, i en arm eller en fot (fokal dystoni), eller muskler i en større region, for eksempel halsen og armene (segmental dystoni), armen og foten på samme side (hemidystoni), eller hele kroppen (generalisert dystoni).

Symptomer
Symptomene ved dystoni spenner over et vidt spekter, alt etter hvilke kroppsdeler som er involvert. Det kan dreie seg om vridende, ufrivillige bevegelser, særlig i form av grimaser, sammen kniping av øynene, skeiv hodeholdning, «risting» av hodet og kramper. Symptomene er ofte ledsaget av smerter.

Ved debut er gjerne de ufrivillige bevegelsene kun til stede i bestemte situasjoner, ved visse typer bevegelser (oppgavespesifikk dystoni) eller ved flere typer bevegelser (aksjon – dystoni), men ikke i ro. Med økende alvorlighetsgrad vil dystonien i mange tilfeller også være tilstede i ro.

Når dystonien skyldes bivirkning av et medikament, kan symptomene komme akutt og allerede etter første dose, men de kan også dukke opp etter at en har brukt medikamentet over lengre tid.

De gjentatte muskelsammentrekningene kan være langsomme eller raske, men de er ofte vedvarende. Døgnvariasjon er ikke uvanlig ved dystoni. Symptomene er gjerne minst fremtredende om morgenen og øker utover dagen.

Dystoni forverres av stress, tretthet og ved sterke følelser, men bedres ofte etter hvile. Symptomene kan forsvinne helt under søvn og hypnose. Tilstanden er ofte verre ved utendørsaktiviteter enn ved innendørsaktiviteter.